fbpx
Rjukan-Notodden industriarv

Hva er det som gjør «den andre industrielle revolusjon» så viktig?

Tekst: Trond Aasland / NIA

Er den andre industrielle revolusjon noe annet enn en teknisk mer avansert versjon av den første? Svaret et at den handler om mye mer enn teknologi. Det er derfor Rjukan-Notodden industriarv er så spennende, om du skulle være i tvil!

Begrepet «den andre industrielle revolusjon» bruker vi for å omtale endringer som skjedde over en periode på 30-40 år i ganske mange land, en periode som strekker seg fram mot 1920. På norsk har begrepet «industrieventyr» vært vanlig for å omtale det som skjedde. I vår tids språk og terminologi vil vi kanskje kalle det et teknologisk og økonomisk vippepunkt.

Verdensarvsenterets oppdrag er å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremstående universelle verdiene til norske verdensarvområder, gi forståelse for hvordan disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et
internasjonalt perspektiv. Verdensarvsenteret er organisert med besøkssteder på Vemork på Rjukan og Telemarksgalleriet på Notodden. I tillegg formidler senteret vår lokale verdensarv på Rjukanbanen. Senteret jobber med etablering av en generell verdensarvutstilling som utvikles av
Riksantikvar og interesseorganisasjonen Norges Verdensarv i tillegg til et omfattende arbeid med etablering av utstillinger for vår lokale verdensarv på Rjukan og Notodden. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv forvalter og formidler de fire pilarene i vår verdensarv:

  • Kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner
  • Fabrikkene med fremstillingsmetoder for mineralgjødsel
  • Bysamfunnene Rjukan og Notodden
  • Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen – navlestrenger til verdensmarkedet

5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Innskrivingen bygger på en epokegjørende oppfinnelse; industriell fremstilling av gjødsel til landbruket vedhjelp av vannkraft.

Professor Kristian Birkeland og ingeniør Sam Eyde ledet an i tviklingen av den elektriske lysbueovnen som gjorde det mulig å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden. Ved å temme fossen og føre vannet gjennom tunneller og rør ble det mulig å lage store kraftverk og store mengder elektrisk kraft. Det er tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.

Verdensarvstatus er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden.

Rjukan-Notodden industriarv strekker seg 92 km fra Møsvatn i Vinje til Heddalsvannet på Notdden, med til sammen 97 signifikante objekter i tre kommuner. Rjukan-Notodden Industriarv er et av åtte verdensarvsteder i Norge og per januar 2019 blant 1092 verdensarvsteder i Verden.

Den viktigste forandringen var at høyspent elektrisitet ble tatt i bruk som energikilde både i industri og samfunnsliv. Med strøm ble det mulig å lage nye produkter i store mengder – som for eksempel aluminium og mineralgjødsel. Disse to produktene representerer elektrometallurgisk og elektrokjemisk industri – to typer industri som kom til å skape virkelig store omveltninger i samfunnet.

I tillegg kan vi snakke om elektroteknisk industri. Den første industrielle revolusjon tok til mot slutten av 1700-tallet. Nå fulgte en ny fase av industrialiseringen, grovt sett i de samme landene. Det som startet med tekstilfabrikker og gruver i England til andre land i Europa og Nord-Amerika i løpet av ca 100 år, etter hvert for det meste med energi fra kullfyrte dampmaskiner.

En kan gjerne si at det var ulikheter mellom landene når det gjaldt lokale markeder og muligheter til å utnytte kull og jernmalm, bomull og ressurser som jord- og skogbruk som styrte tempoet. Også på den måte er den andre industrielle revolusjon annerledes. Alt skjedde mye raskere, nesten samtidig i mange land. Kunnskapen om bruk av elektrisitet spredte seg raskt.

Tremasse klar for utskiping fra Tinfos papirfabrik, Notodden, som kom i drift på midten av 1870-tallet. (Foto: Tinfos/NIA).

Også Norge fikk del i den første fasen. Fra 1840- og 1850-åra skjedde et gjennombrudd for tekstilindustri og mekaniske verksteder. I de påfølgende tiårene ble det satt i gang mange tresliperier som ble drevet med dampmaskiner. Ny industri kom til på 1880- og 1890-tallet. Det ble produsert tremasse, cellulose og papir og andre produkter. Men i de siste tiårene fram mot århundreskiftet var det også økonomiske tilbakeslag. Kanskje kan vi si at det bygger som opp mot et nytt og kraftfull teknisk og økonomisk gjennombrudd – perioden mellom 1905 og 1920.

Historikerne blir ikke enige om Norge var et fattig land eller ikke ved inngangen til det 20. århundre. I første halvdel av 1800-tallet kan en trygt si at det ikke lå særlig godt til rette for å utvikle industri i Norge. At vi var fattige på det tidspunktet, er det knapt noen diskusjon om.

Verdiskapingen skjedde i all hovedsak i næringer som jordbruk, fiske og skogbruk. Bare 15 prosent av landets innbyggere bodde i byer i 1845. Kapitalressurser var det også dårlig med.

Rett nok hadde Norge lenge drevet med skipsfart, men også denne næringen var avhengig av finansiering fra andre land. Ikke sto det særlig bra til med vår tekniske kompetanse heller. Det ser vi også tydelige spor av da det store industrielle gjennombruddet kom omtrent da Norge vant sin suverenitet i det første tiåret av det 20. århundre.

Tilbakeslaget som preget verden fra midten av 1870-årene til midten av 1890-årene, rammet Norge hardt. Vi sakket akterut sammenliknet med Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, USA og andre viktige industriland, både med tanke på økonomisk utvikling og industriell nyskaping.

Norge har flere og større fossefall enn de aller fleste land. Det åpnet muligheter for å bygge ut energiintensiv industri tidlig i forrige århundre. Bildet er fra Bjørnefoss i Husvollåe i Tinn. (Foto: O.O: Bakke/NIA)

Men så, rundt 1905 og et drøyt tiår framover tok Norge et kraftfullt sprang mot å bli et industrisamfunn. Mellom 1905 og 1920 er tidene turbulente, med inflasjon og vanskelige krigsår, men landet vårt har i denne perioden like stor økonomisk vekst som USA. Brutto nasjonalprodukt øker med 60 prosent. Det plasserer oss øverst i Vest-Europa. Det har tett sammenheng med at det blir fart i utnytelsen av fossekraften, «Norges hvite kull», ikke bare i mindre, men i gigantiske kraftverk. Nå snakker vi om en energikilde som kan møte behovene i datidens mest moderne industri. Fra det tidspunktet fant investorer og industriselskaper i en rekke land gode grunner til å rette blikket mot Norge.

Utbygging av vannkraft ga også tidlig strømforsyning til private husholdninger. Her fra Bøen på Rjukan i 1911. (Foto: NIA).

Vi skal ikke lengre enn til 1920, så har Norge inntatt posisjonen som det meste elektrifiserte landet, ikke bare i Europa, men i verden. I 1920 hadde to av tre husstander fått lagt inn strøm. Den tilsvarende andelen for land som USA, Canada, Storbritannia og Sverige er én av tre! Industriproduksjonen vår økte med 80 prosent på 15 år og utgjorde 20 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt. Da var en like stor andel av de yrkesaktive sysselsatt i industrien.

Et gjennomgående trekk er at fabrikkene bygges nær kraftstasjonene, slik vi ser det på steder som Sarpsborg, Notodden, Rjukan, Odda, Sauda, Høyanger og Glomfjord. Det bygges karbid- og gjødselfabrikker og metallverk. På Notodden så alle disse industritypene dagens lys i løpet av 13 år.

Flere gjennombrudd følger. Med eksplosjonsmotoren blir det snart mulig å produsere og masseprodusere både mindre og større kjøretøy. Hestens rolle kommer brått på vikende front. Den taper som framkomstmiddel, men skal ennå holde stand ute på åkeren – men ikke så veldig lenge der heller

Buss til Austbygde: Eksplosjonsmotoren satte hesten på stallen. Der hest og vogn tidligere var det raskeste framkomstmiddel på veien, gjorde bil og buss sin inntreden. (Foto: NIA).

Så kan vi si at det er andre forandringer som er like viktige, ja, på flere måter enda viktigere. Det gjelder både finansiering, organisering, enkeltmenneskets posisjon i arbeids- og samfunnsliv. Når det gjelder organisering og finansiering av industrien er den andre industrielle revolusjon annerledes enn tidligere industrialisering.

Ved den første industrielle revolusjon var det vanligste at fabrikkeieren kunne skaffe kapital innenfor egen familie. Industristedene som vokste fram ble styrt av fabrikkeieren. I Norge finner vi eksempler på dette på steder hvor det tidlig ble opprettet jernverk. Fabrikkeieren kunne i stor grad styre fabrikkens ansatte etter paternalistiske prinsipper, og han kunne innta en tilsvarende rolle i lokalsamfunnet. Vi er i en tid hvor det drives rovdrift på dem som arbeider i fabrikkene, barn medregnet.

Ved den andre industrielle revolusjon blir nye, store fabrikker organisert i konserner. Nå kommer både bank og børs tungt med. I mange land tar også staten en aktiv rolle. Den bidrar ikke minst ved å investere i forskning og infrastruktur. Slik skjer det i toneangivende land som Tyskland og Sverige, og Norge faller pent inn i dette mønsteret.

For historikerne blir det nærmest å nikke bekreftende gjentatte ganger når de analyserer fremveksten av Hydro og den del av selskapet som vi i dag kjenner som Yara. Også en del andre industrier ser dagens lys i Norge med investorer fra Sverige, Frankrike og Tyskland.

Både medvirkning fra banksektoren og et betydelig teknologisk bidrag fra disse landene, gjerne i et fruktbart samspill med våre nokså beskjedne ingeniørfaglige og tekniske miljøer, bidro. Utenlandske interesser investerte i fossefall og fabrikker. Samtidig skapte vår selvstendighet i 1905 både mulighet og behov for nasjonal kontroll over våre naturressurser.

Vemork-utbyggingen 1908: Med industri og kraftutbygging fulgte også faglig og politisk organisering. Bildet er hentet fra arbeidernes 1. mai-markering, hvor de sto samlet bak kravet om 8-timers arbeidsdag. (Foto: NIA).

Enda et viktig trekk hører med. Arbeiderne organiserer seg, både for å fremme sine interesser som arbeidstakere og som aktører i samfunnet. Mange hadde en forventning om at samholdet mellom arbeiderne var sterkt nok til å avverge en verdenskrig. Det skjedde ikke. Det ble både krig og revolusjon, men i land etter land vant arbeiderne fram med det som hadde vært hovedparolen i 1. mai-toget siden tidlig på 1890-tallet: 8-timers arbeidsdag.

Etableringen av Hydro i 1905 blir stående som det mest iøynefallende eksempel på den andre industrielle revolusjon i Norge. Akkurat i det gylne historiske øyeblikk inntar ingeniør Sam Eyde arenaen. Da han forlot Tyskland i 1898, ble det spøkefullt uttrykt en forventning fra tyske side om at det neste man fikk se til Eyde, var at han var blitt statsråd i Norge! Eyde umiddelbare svar, trolig avgitt med både overbevisning og glimt i øyet, skulle bli en selvoppfyllende profeti: «Å, jeg vil lengre enn det!»

Han kom til å opptre som bindeledd til svensk, fransk og tysk kapital og samtidig gå inn i rollen som gründer og talsmann for norske interesser, selv om det rett nok var to meninger om det siste. Han hadde teft og evner både til dette og til å få på plass et helt avgjørende samarbeid med professor Kristian Birkeland om utvikling av den elektromagnetiske lysbueovnen som åpnet for å gjøre luft til gjødsel – eller i alle fall å gjøre luftens nitrogen til råstoff for gjødsel.

Om vi sammenfatter, må vi trekke fram at den andre industrielle revolusjon på en sterkere og mer mangeartet måte enn den første, peker framover mot det vi forbinder med det moderne samfunn, både de åpenbare goder og selvsagt også de mer utfordrende sider som vi forbinder med vår egen tid.

Kilder:

Dørum, Knut: den industrielle revolusjon i Norge i Store norske leksikon på snl.no.

Taugbøl, Trond: den andre industrielle revolusjon i Store norske leksikon på snl.no.

Hessen, Dag O: Verden på vippepunktet, Res Publica, 2020

Du vil og like