Kapitler Kart
United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization, Rjukan-Notodden Industrial Heritage Site inscribed on the World Heritage List in 2015

Verdensarven i Telemark

RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV

Vi er stolte over å være på UNESCOs verdensarv-liste.
Bli med på reisen og bli kjent med stedene, ideene og ikke minst menneskene som fikk oss dit.

1. Sett fossen i arbeid!

Sam Eydes visjon

Foto: Hydro
Foto: Hydro

Gründeren Sam Eydes visjon om å “sette fossen til å gjøre nyttig arbeid for menneskene”, var starten på det som skulle bli Hydro og et industrieventyr Norge ikke har sett maken til.

Sam Eyde regnes som både Hydros og Rjukans grunnlegger. Han var en visjonær mann som tenkte stort, kjent for utsagn som ”Det er framtiden vi bygger!”. Han satte naturkreftene i arbeid på en slik måte at vi snakker om en revolusjon – den andre industrielle revolusjon. Det er lett å forestille seg en slags krysning mellom Kjell Inge Røkke og Steve Jobs, der han skaffet seg rettigheter til vannkraftutbygging og satte Svelgfoss og Rjukanfossens krefter i sving for å få energi til industriproduksjon. Telemark skulle aldri bli som før.

  • Viktigste vassdrag

    Rjukanfossen. Foto: Bjørn Holtan/NIA
    Store krefter i Rjukanfossen. Foto: Bjørn Holtan/NIA

    Telemarksvassdraget fra Møsvatn til Skien ble fra 1900-1920 det mest utbygde og viktigste vassdraget i Norge.

  • Fra Møsvatn til Notodden

    Svelgfos var Europas største vannkraftprosjekt i 1907. Foto: Hydro/NIA
    Svelgfos var Europas største vannkraftprosjekt i 1907. Foto: Hydro/NIA

    Fra begynnelsen av det 20. århundre ble en rekke vannkraftprosjekter realisert mellom Møsvatn og Notodden. Svelgfos var størst i Europa da det sto ferdig i 1907. Deretter lå alt til rette for å bygge ut Rjukanfossen, et mange ganger større prosjekt. Utbyggingen skjedde i ”en sprekk i Hardangervidda” som var uten sol fem måneder i året. Mange syntes dette var galematias.

  • Prislapp: 1,5 x statsbudsjettet

    Fra bygging av Mæland bro på Rjukanbanen 1908. Foto: Hydro/NIA
    Fra bygging av Mæland bro på Rjukanbanen 1908. Foto: Hydro/NIA

    Mellom 1905 og 1920 var Hydros investeringer i det som nå er verdensarv – Notodden og Rjukan – omtrent halvannen ganger et norsk statsbudsjett på den tiden.

2. Kraftverkene

Musklene i produksjonen

Foto: Ian Brodie
Foto: Ian Brodie

Tinfos kraftverk produserte mye strøm allerede i 1901. Det var grunnen til at Hydro-gründeren Sam Eyde kastet sine øyne på Notodden og startet en forsøksfabrikk for gjødsel der i 1905. Han trengte mer kraft og bygde ut Svelgfoss som sto klart i 1907. Da var det Europas største. Men ambisjonene var enda større.

Sigurd Kloumann, en av Hydros fremste ingeniører, laget planene for utbygging av Rjukanfossen – først Vemork kraftverk, deretter Såheim.

Vemork sto ferdig høsten 1911, Såheim i 1915. Det monumentale Vemork-bygget var verdens største kraftverk. Det ble tegnet av Olaf Nordhagen, en arkitekt som våget å tenke både visuelt og stort.

Vemork og Hydros hydrogenfabrikk der skulle også bli arena for kampen om tungtvannet under annen verdenskrig. I dag kan du besøke Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork, få resten av denne dramatiske historien – og følge jakten etter tungtvannskjelleren.

Med Såheim kunne produksjonen trappes videre opp. Også dette bygget er tegnet av Nordhagen – i samarbeid med Thorvald Astrup. Da Såheim ble satt i drift i 1915, sto Hydro for en tredjedel av hele Norges kraftproduksjon.

  • Rjukanstrengen

    Såheim kraftverk. Foto: Hydro/NIA
    Såheim kraftverk. Foto: Hydro/NIA

    Kraftverkene langs elven Måna kalles gjerne Rjukanstrengen. Verkene ligger på rekke og rad og er lokalisert på de samme seks stedene i dag.

  • Olaf Nordhagen og Vemork

    Vemork Kraftverk. Foto: Hans Dieter Fleger
    Vemork Kraftverk er et imponerende syn. Foto: Hans Dieter Fleger

    Hydro-gründeren Sam Eyde viste igjen og igjen sin tiltro til talentfulle, unge mennesker. Olaf Nordhagen var bare 24 år da han tegnet Vemork. Eyde ønsket et monumentalt bygg. Og det fikk han.

  • Rallarne

    Rallare i arbeid. Foto: Hydro/NIA
    Rallare i arbeid. Foto: Hydro/NIA

    Rallarne (anleggsarbeidere, gjerne omreisende) var arbeidskraften bak utbyggingen av Vemork og Såheim, og ikke minst jernbanelinjene. Uten dem hadde ikke utviklingen kunnet skje i samme høye tempo. Det er rallarmonumenter både på Rjukan og Notodden.

3. Industrieventyret

Fra tanke til handling

Fra byggingen av Hydros fabrikker på Notodden i 1906. Foto: Hydro/NIA
Fra byggingen av Hydros fabrikker på Notodden i 1906. Foto: Hydro/NIA

Et nærmest tilfeldig møte i 1903 mellom ingeniøren Sam Eyde og den unge og begavede professor Kristian Birkeland var det som skulle til for å gjøre alvor av ideene om industriell produksjon av gjødsel.

Sammen fant de ut hvordan man kan hente nitrogen ut av luften og lage mat for planter. Gjødselen fikk fart på avlingene og bidro til økt matproduksjon, ikke bare i Norge, men over hele verden. Framstillingen av gjødsel krevde mye elektrisitet, så her fikk vannkraften i Telemark virkelig gjort nytte for seg.

Nøkkelen til industrielt framstilt gjødsel var oppfinnelsen av lysbueovnen. Ovnen hentet ut nitrogendioksid fra luften, som deretter ble til salpetersyre, blandet med kalk og gjort om til salpetergjødsel ved Hydros første fabrikker på Notodden. Uten industrielt framstilt gjødsel ville det ikke være mulig å mette så mange millioner mennesker i verden som i dag.

Du trodde kanskje bindersen eller ostehøvelen var tidenes viktigste norske oppfinnelse. Nå vet du bedre!

  • Tungtvann

    Tungtvannsbeholdere Foto: Hydro/NIA
    Tungtvannsbeholdere Foto: Hydro/NIA

    Tungtvann var et biprodukt ved framstilling av hydrogen til gjødselproduksjonen. Tungtvann var viktig for å utvikle atombomben, og ble en spesielt ettertraktet vare under annen verdenskrig.

  • Byutvikling

    Grønnbyen. Foto: Hydro/NIA
    Grønnbyen. Foto: Hydro/NIA

    To bysamfunn ble utviklet i takt med Hydros industrireising på Notodden og Rjukan. Mellom 1907 og 1914 bygde Hydro 340 boenheter på de to stedene.

    Notoddens første sykestue ble lagt til et av de første Hydro-husa i Grønnbyen. Selskapet bygde boliger på Lienfoss, Villamoen, Grønnbyen, Våla og i Tinnebyen og engasjerte seg for å øke kapasiteten på byens hoteller og pensjonater.

    På Rjukan engasjerte Hydro seg i alt fra vann og avløp, til veier, parkanlegg, kirke og sykehus. I Tinn bygde Hydro boliger på Våer og Vemork, på Rjukan og på Mæl. Det ble reist skoler, sykehus og velferdsbygg, bygg for fødevarer og administrasjon – alt man trengte i et komplett bysamfunn.

  • 8-timersdagen

    Demonstrasjon Rjukan i mai 1918. Foto: Ukjent/NIA
    Demonstrasjon Rjukan i mai 1918. Foto: Ukjent/NIA

    På Notodden og Rjukan tok arbeiderne 8-timersdagen i egne hender i 1918. Året etter ble dette standard for hele landet.

  • Tungtvannets tyngde

    Tungtvannsampulle
    Tungtvannsampulle

    Hvor tungt er tungtvann, sier du? Omtrent 10% tyngre enn vanlig vann!

  • Lysbueovnen på Notodden

    Lysbueovner i ovnshus A på Notodden. Foto: Hydro/NIA
    Lysbueovner i ovnshus A på Notodden. Foto: Hydro/NIA

    Forsøksfabrikken på Notodden brant ned 1908, men den eldste lysbueovnen herfra er bevart. Lysbueovnene var i drift på Notodden til 1934, og på Rjukan til 1940.

  • Nitrogen i luften

    Flytende luft. Foto: Hydro/NIA
    Flytende luft. Foto: Hydro/NIA

    Visste du at over tre fjerdedeler av luften vi puster inn, er nitrogen, det samme stoffet som lysbueovnen hentet ut? Kroppen vår bruker ikke nitrogenet, men det gjør plantene. Nitrogen er nemlig det viktigste stoffet de trenger for å vokse.

4. Rjukan

Fra bygd til by

Fabrikkbyen Rjukan. Foto: Helge Songe
Fabrikkbyen Rjukan. Foto: Helge Songe

Det ble bygget et helt nytt industrisamfunn på Rjukan tidlig på 1900-tallet. Rjukanfossen hadde krefter som kunne utnyttes til å lage strøm, og det trengte den nye industrien som ble reist mye av. Med Rjukanfossen kunne Eyde og Birkeland og deres gode hjelpere utvide virksomheten som allerede var i gang på Notodden.

På ti år ble Saaheim-området i Vestfjorddalen forvandlet fra ei lita bygd til en hel by – et samfunn med over 10.000 mennesker. Det er som om Oslo i løpet av ti år skulle fått like mange innbyggere som New York. Og det var mer enn antallet personer som endret seg. Rjukan ble forvandlet til et tettsted med nye boliger, landhandleri, slaktehus, brannstasjon, sykehus, skoler, parker, idrettsanlegg og etter hvert også bibliotek. Det ble lagt vann og avløp, man fikk elektrisk lys og telefon.

I næringsparken på Rjukan ble det produsert gjødsel helt til 1989.

  • Sam Eyde på Rjukan

    Sam Eyde. Foto: Hydro/NIA
    Sam Eyde. Foto: Hydro/NIA

    Hydros grunnlegger Sam Eyde fulgte prosessen tett: «Jeg hadde selv tatt bopel på Rjukan og hadde fått installert telefon ved min seng og forlangte å bli tilkalt hvor jeg kunde være til nytte, dag eller natt, og det var knapt en natt jeg ikke var ute i fabrikken for å treffe avgjørelser.»

  • Unge, norske arkitekter

    Såheim Kraftverk. Foto: Ian Brodie
    Detalj fra Såheim Kraftverk. Foto: Ian Brodie

    Arbeiderboligene, kraftstasjonene Vemork og Såheim og selve fabrikkene ble tegnet av unge, norske arkitekter. De ga byggene et moderne formspråk, og designet selv detaljer som parkbenker og postkasser så alt skulle passe sammen.

  • Klasseskille

    Villaveien 1916. Foto: Hydro/NIA
    Villaveien 1916. Foto: Hydro/NIA

    Klasseskillet var tydelig på Rjukan. I Villaveien, der det var mest sol, bodde direktører, høyere funksjonærer og andre av lokalsamfunnets topper. I Flekkebyen og Egne hjem lengre nede var det arbeiderboliger.

    Egne hjem på Rjukan. Foto: Hydro/NIA
    Egne hjem på Rjukan. Foto: Hydro/NIA

     

  • Krossobanen

    Krossobanen. Foto: Hydro/NIA
    Krossobanen. Foto: Hydro/NIA

    Har du hørt om Krossobanen? Det er en svevebane som ble gitt som gave fra Hydro til Rjukans innbyggere, slik at de kunne komme opp på fjellet og få en smak av sol i vinterhalvåret.

    Krossobanen går den dag i dag og byr på spektakulær utsikt, restaurant på toppen og gode turmuligheter innover Hardangervidda.

  • Solspeilet

    Solspeilet. Foto: Karl Martin Jakobsen
    Solspeilet. Foto: Karl Martin Jakobsen

    Ideen om et solspeil som skulle reflektere solen ned i dalen i vinterhalvåret, ble lansert av Sam Eyde og Oscar Kittelsen allerede i 1913. Fjellene rundt er så høye at Rjukan ikke har sol om vinteren. Den gangen manglet de teknologien til å gjennomføre planene. Det skulle ta 100 år før speilet bokstavelig talt så dagens lys, men i dag kan solspeilet nytes i fulle drag på Rjukans torg.

  • Rivende utvikling

    Rjukan 1907. Foto: Hydro/NIA
    Rjukan 1907. Foto: Hydro/NIA
    Rjukan 1916. Foto: Hydro/NIA
    Rjukan 1916. Foto: Hydro/NIA

    Rjukan forvandlet seg enormt tidlig på 1900-tallet. Disse bildene er tatt med bare 9 års mellomrom, i 1907 og i 1916.

5. Kampen om tungtvannet

Kappløpet om atombomben

Fra TV-serien “Kampen om tungtvannet”. Foto: Filmkameratene AS/Pål Ulvik Rokseth
Fra TV-serien “Kampen om tungtvannet”. Foto: Filmkameratene AS/Pål Ulvik Rokseth

Under andre verdenskrig ble det utført flere aksjoner for å hindre at Nazi-Tyskland kunne utvikle en atombombe. Produksjonen av tungtvann på Vemork sto sentralt.

Den mest kjente aksjonen, operasjon Gunnerside, ble gjennomført på Vemork av en liten gruppe lokalkjente og spesialtrente nordmenn. De sprengte tungtvannscellene og stoppet produksjonen, uten at et eneste skudd ble løsnet.

Ruten som sabotørene brukte for å komme seg inn i anlegget, og til flukten i retning Hardangervidda, krysser elvejuvet nedenfor Vemork. Den går i dag under navnet Sabotørruta.

De andre aksjonene for å stoppe produksjon og transport av tungtvann, var Operasjon Grouse og Operasjon Freshman, i tillegg til aksjonen mot ferga «Hydro» på Tinnsjøen. Her ble det plassert en sprengladning i baugen på ferga. Senkningen av «Hydro» kostet fire tyskere og 14 nordmenn livet.

  • Jakten på tungtvannskjelleren

    Hydrogenfabrikken. Foto: Hydro/NIA
    Hydrogenfabrikken. Foto: Hydro/NIA

    «Jakten på tungtvannskjelleren» er et prosjekt der nettopp kjelleren som var målet for operasjon Gunnerside skal graves fram.

  • Senkingen av DF Hydro

    Transportfergen DF Hydro ble senket I 1944. Foto: Hydro/NIA
    Transportfergen DF Hydro ble senket I 1944. Foto: Hydro/NIA

    Etter at det var besluttet å stanse produksjonen av tungtvann, skulle en siste forsendelse gå fra Vemork til Tyskland. Transporten ble utsatt for sabotasje etter ordre fra de allierte i London.

     

  • Atomprogrammet ble videreført

    Etter krigen ble det klart at Nazi-Tysklands atomprosjekter neppe ville ha ført fram til en atombombe så lenge verdenskrigen varte. Nyere forskning viser at flere programmer pågikk helt frem til kapitulasjonen. Sett fra de alliertes ståsted, så lenge krigen pågikk, var det aldri tvil om at tungtvannsaksjonene var påkrevet.

6. Transportlinjen

Folk, materialer og industriprodukter på reisefot

Foto: Ian Brodie
Foto: Ian Brodie

For å kunne bygge kraftverk og drive industri på Rjukan var det nødvendig å anlegge en jernbane fra Notodden. Transporten over Tinnsjøen måtte foregå med jernbaneferger. De første årene var også kanalforbindelsen til Skien helt avgjørende.

Fra Rjukan kjørte toget til Mæl. Derfra var det ferger over Tinnsjøen. Så tog til Notodden og ny omlasting til båt – ned Telemarkskanalen til Skien og Menstad. Fra 1917 kunne denne etappen kjøres med tog på Bratsbergbanen. Fergene Ammonia og Storegut er fredet og ligger ved Tinnsjøen. De er verdt å se, og du kan den dag i dag reise på cruise med Storegut.

  • Åpnet av kongen

    Høytidelig åpning av Rjukanbanen. Foto: Hydro/NIA
    Høytidelig åpning av Rjukanbanen. Foto: Hydro/NIA

    Rjukanbanen ble åpnet av kong Haakon VII  i 1909. I årene 1909-1991 gikk banen jevnt og trutt og fraktet imponerende 30 millioner tonn gods.

    Høytidelig åpning av Rjukanbanen. Foto: Hydro/NIA
    Høytidelig åpning av Rjukanbanen. Foto: Hydro/NIA
  • Tinnoset stasjon

    Stasjonsbygningen på Tinnoset. Foto: Hydro/NIA
    Stasjonsbygningen på Tinnoset. Foto: Hydro/NIA

    Stasjonsbygningen på Tinnoset er en laftet tømmerbygning som spiller på Telemarks bondearkitektur og er unik innenfor norsk jernbanearkitektur. Bygningen er tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, som også er mannen bak Adminiet på Rjukan og en av arkitektene bak Såheim kraftstasjon.

  • Hester før jernhester

    Skinnelegging på transportbanen. Foto: Hydro/NIA
    Skinnelegging på transportbanen. Foto: Hydro/NIA

    Før jernbanen var på plass, var det hester som fraktet varer, mennesker og utstyr og bokstavelig talt dro lasset. Hele 100 hester var i arbeid på hver av strekningene, året rundt og i all slags vær. 1000 sultne arbeidsfolk skulle ha sitt daglige brød, og nærmeste bakeri var på Notodden. Kanskje ikke så rart at jernbaneprosjektet skjøt fram i rekordfart?

  • Vanskelig terreng

    Toglinjen ble lagt i et krevende terreng. Foto: Hydro/NIA
    Toglinjen ble lagt i et krevende terreng. Foto: Hydro/NIA

    Det bratte og ulendte terrenget mellom Notodden og Rjukan/Vemork gjør ruten til et av de mest ambisiøse transportanleggene fra tidlig norsk industrihistorie.

7. Notodden

Eventyrets startsted

Notodden. Foto: Ian Brodie
Notodden. Foto: Ian Brodie

Notodden var startstedet for verdens første vellykkede industrielle produksjon av gjødsel. I første omgang sørget kraftverket Tinfos I, i neste omgang Svelgfoss, for energien som skulle til for å framstille kunstgjødsel ved hjelp av lysbueovnen og Birkeland-Eyde-metoden.

I dag er Hydroparken fredet og er et viktig industrielt minne.

I takt med industriutbyggingen ble det også bygd et helt nytt bysamfunn. De første boligene Hydro bygde var på Svelgfoss, siden kom boligprosjekter som Villamoen, Egne hjem og Grønnbyen til. Over Grønnbyen, med utsikt over fabrikkområdet, troner Adminiet, den fredede administrasjonsbygningen hvor Sam Eyde bodde, arbeidet og tok imot viktige gjester. Et besøk i Adminiet kunne gjøre godt for moralen, ifølge Eydes memoarer: ”Møtte vi motgang og tilløp til pessimisme, samlet jeg ofte mine medarbeidere her til en liten fest, og det er utrolig hvad gjensidig kameratskap og tillit kan bidra til å gi nytt håp og nye krefter”.

  • Adminiet

    Adminiet på Notodden. Foto: Hydro/NIA
    Adminiet på Notodden. Foto: Hydro/NIA

    I Admini-bygget er mye av interiøret laget av treskjæreren John Borgersen. Han vant gullmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1900, og lagde også møbler for keiser Wilhelm II.

    Sam Eyde ved arbeidsplassen i Adminiet. Foto: Hydro/NIA
    Sam Eyde ved arbeidsplassen i Adminiet. Foto: Hydro/NIA
    Detaljer fra interiøret i Adminiet. Foto: Trond Aasland
    Detaljer fra interiøret i Adminiet. Foto: Trond Aasland

     

  • Tredelt struktur

    Grønnbyen på Notodden. Foto: Hydro/NIA
    Utsikt over Grønnbyen. Foto: Hydro/NIA
    Notodden og Adminiet i forgrunnen. Foto: Hydro/NIA
    Notodden og Adminiet i forgrunnen. Foto: Hydro/NIA

    Sammenhengen mellom fabrikken, arbeiderboligene og «herregården» er typisk for industrialiseringens oppstartsfase, både med hensyn til hvordan byggene ser ut og hvor de er plassert.

  • Kittelsens akvareller

    Kittelsens akvarell viser temming av naturkreftene. Foto: Hydro/NIA
    Kittelsens akvarell viser temming av naturkreftene. Foto: Hydro/NIA
    Notodden. Foto: Hydro/NIA
    Notodden. Foto: Hydro/NIA

    Theodor Kittelsen lagde fem fantastiske akvareller inspirert av utbyggingen på Notodden. Honoraret var på beskjedne 5000 kroner. Bildene kan nytes i Telemarksgalleriet på Notodden.

  • Mannen på 200-lappen

    Kristian Birkeland. Foto: Hydro/NIA
    Kristian Birkeland. Foto: Hydro/NIA

    Kristian Birkeland er en av Norges fremste vitenskapsmenn gjennom tidene. Han er kjent som nordlysforsker og som en av Hydros grunnleggere. Han gjorde en betydelig innsats for å utvikle og forbedre Hydros teknologi for å lage gjødsel til landbruket. Hydro engasjerte Birkeland som konsulent på livstid, og han fikk mulighet til å drive forskning på en rekke felt som opptok ham sterkt, ikke minst innenfor astrofysikk.