Theodor Kittelsens Svelgfoss-serie

Theodor Severin Kittelsen (født 1857, død 1914) var norsk maler, tegner og bokkunstner. Han er kanskje mest kjent som eventyr-tegneren, og illustrerte blant annet de norske folkeeventyrene som ble samlet inn av Asbjørnsen og Moe.

Bilde 1: Fossen

«Fossen» (1907): I  motivet  Fossen  skildrer Kittelsen ”den fri ubundne drage” – fossen som ”æder  sig  ind  mellem  Fjeldene.”  Sam  Eyde  fremstilles  som en moderne Askeladd, som  finner gull der ingen til nå har sett verdier, og stopper utvandringen  til  Amerika ved å gi bygdefolket anledning til å arbeide ved kraftverket.  Alven  lokker  Askeladden  helt  ut på brinken, viser ham den store drage og forteller hvordan han kan fange den. Fossen på bildet ligner på Rjukanfossen.

English: In the painting «The waterfall» Kittelsen depicts the «free unbound dragon». Sam Eyde is portrayed as a modern Ash Lad, who saw possibilities where no one else did so he could decrease the Norwegian emigration to America in the early 20th century by giving people the opportunity to work at his mineral fertilizer factory. The elf lures Eyde out on the brinck, showing him the dragon and how he can tame it. The waterfall in the painting resembles Rjukanfossen.

Bilde 2: Grunnarbeide

«Grunnarbeide» (1907): Bildet fremstiller arbeiderne som temmer naturen med sine byggearbeider. Snøkledde, bratte fjellsider utgjør bakgrunnen i bildet. Det gigantiske i naturen ved siden av nissenes maur-mylder nede i svelget. Eyde ber i et brev til Kittelsen om at kunstneren ikke må glemme den gruppen som holder på med flammen og noen som arbeider med kjemiske apparater. Disse virksomhetene hadde nemlig vært like betydningsfulle for foretagendet som selve byggearbeidene.

English: The painting “Groundwork” depicts laborers who tames nature with their construction work. Snowy, steep mountains constitute the background of the image. In the foreground you can see the elves working like an ant swarm down in the canyon. In a letter to the painter Eyde requested that Kittelsen included those who worked with flames and chemical apparatus. These tasks had been as significant for the project as the actual construction work.

Bilde 3:Dammen

«Dammen på Kloumann-sjøen» (1908): I Dammen på Kloumann-sjøen ser vi et av damanleggene i Telemark. Kittelsen fremstilte Stortinget som en hvithåret Gausta-topp i bakgrunnen av sjøen. Eyde kommenterte også dette: «Hodet som dukker opp, det er Stortinget som våkner av sin søvn og begynner å ergre seg over at noe stort er blitt gjort her i landet.» Og nede i fossedypet spiller fossegrimmen mens han feller en tåre i sympati for bakstreverne som ikke fikk hindre verket. Men over det hele stråler regnbuen som en himmelens velsignelse over det som er skapt.

English: In “The dam at Lake Klouman” we can see one of the dams in Telemark. Kittelsen depicted the mountain Gaustatoppen as a white-haired troll in the background, which also can be seen as a caricature of the Norgwegian Parliament. Sam Eyde also commented on this: “The head that pops up, it is the Parliament that wakes up from its slumber and begins to resent that something great has been done in this country.» Down in the waterfall the nixie plays on his fiddle while he shed a tear for those who did not stop the construction. But above it all a rainbow beams like a blessing for what has been created.

Bilde 4: Svælgfos

«Svælgfos» (1907): I Svælgfos er temaet mennesket temmer naturen. Bildet ble av Kittelsen selv skildret som ”Den bundne drage”. Svelgfossen velter ut av kraftstasjonens mørke tunnel, utnyttet av kraftindustrien, men så igjen fri til å buldre videre mellom de bratte bergsider. De sovende ansiktene i fjellsiden våkner og ser surt på det som er laget. ”Vet du hva de fjesene skal forestille?” sa Kittelsen til Sam Eyde. ”Jo det er de følgesvenner som trolig har forfulgt Dem gjennom livet: dumheten på den ene siden og misunnelsen på den annen.”

English: In the fourth painting, «Svælgfos» (The Svælg waterfall), the theme is man taming nature. Kittelsen himself described the image as “the bound dragon”. The dragons have been led through the power stations dark tunnels, utilized to make electricity, but are then free again to rumble on down the river. The faces in the mountainside wake up and look miserable because of what has been created.

Bilde 5: Markens grøde

«Markens grøde» (1907): ”Frugtbarheden” var Kittelsens opprinnelige stikkord for å beskrive det siste bildet. Det er blitt mest vanlig å kalle det Notodden eller ”Markens grøde”. Her ser vi i forgrunnen en fruktbar åker og Notoddens landskap speiles i en vid, blå himmel. Som Eyde skildrer det: ”Det livgivende kornet er tilført næring fra kunstgjødsel som kommer fra fabrikken på Odden (Notodden).” Den lyse alven i åkeren understreker den magiske stemningen rundt Hydro-eventyret på Notodden.

English: «Fertility» was Kittelsen’s original words to describe the last painting in the series. Over time, it has become more common to call it “Notodden” or «Growth of the Soil». Here we see a fertile field and the landscape of Notodden city with the wide, blue sky in the background. As Eyde described it: “The life-giving seed is nourished by mineral fertilizers that come from the factory at Odden (Notodden).» The light elf in the field emphasizes the magical atmosphere around Hydro-adventure in Notodden.