Nordens flotteste Folkets Hus
Tekst: Trond Aasland / NIA
Aldri har vi tegnet et mer komplisert og interessant bygg – og ikke kommer vi vel til å gjøre det siden, mente arkitektene Jakob Hanssen og Gerhard Iversen da Rjukanhuset sto ferdig i 1930. Jakob Hanssen hadde for sin del signert Colosseum kino i Oslo, som sto ferdig to år tidligere!
Rjukanhuset, eller det nye Folkets Hus, har fortsatt en spesiell posisjon. Bygget markerer til og med et tidsmessig sluttpunkt for alt som inngår i bysamfunn-delen av Rjukan-Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste. Et svært verdig punktum ble satt for 90 år siden.
Verdensarvsenterets oppdrag er å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremstående universelle verdiene til norske verdensarvområder, gi forståelse for hvordan disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et
internasjonalt perspektiv. Verdensarvsenteret er organisert med besøkssteder på Vemork på Rjukan og Telemarksgalleriet på Notodden. I tillegg formidler senteret vår lokale verdensarv på Rjukanbanen. Senteret jobber med etablering av en generell verdensarvutstilling som utvikles av
Riksantikvar og interesseorganisasjonen Norges Verdensarv i tillegg til et omfattende arbeid med etablering av utstillinger for vår lokale verdensarv på Rjukan og Notodden. Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv forvalter og formidler de fire pilarene i vår verdensarv:
- Kraftproduksjon med dammer, tunneler og kraftstasjoner
- Fabrikkene med fremstillingsmetoder for mineralgjødsel
- Bysamfunnene Rjukan og Notodden
- Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen – navlestrenger til verdensmarkede
5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Innskrivingen bygger på en epokegjørende oppfinnelse; industriell fremstilling av gjødsel til landbruket vedhjelp av vannkraft.
Professor Kristian Birkeland og ingeniør Sam Eyde ledet an i tviklingen av den elektriske lysbueovnen som gjorde det mulig å binde luftens nitrogen og lage gjødsel til bonden. Ved å temme fossen og føre vannet gjennom tunneller og rør ble det mulig å lage store kraftverk og store mengder elektrisk kraft. Det er tidenes viktigste oppfinnelse i Norge.
Verdensarvstatus er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden.
Rjukan-Notodden industriarv strekker seg 92 km fra Møsvatn i Vinje til Heddalsvannet på Notdden, med til sammen 97 signifikante objekter i tre kommuner. Rjukan-Notodden Industriarv er et av åtte verdensarvsteder i Norge og per januar 2019 blant 1092 verdensarvsteder i Verden.
Ny optimisme
På Rjukan ble det første Folkets Hus tatt i bruk allerede i 1910. Det ga rom for alt fra kino, bibliotek og kontorer til trykkeri for Rjukan Arbeiderblad og møte- og festlokale. Men arbeiderbevegelsen på Rjukan var mangfoldig, både hva gjaldt medlemmer og aktivitet. Tanken om enda større lokaler ble tidlig født, men det meste av 1920-tallet var ikke rett tid for å realisere et nybygg. Økonomisk var det trange tider.
Omslaget kom med Hydros planer om nyanlegg og omlegging av produksjonen mot slutten av tiåret. I noen grad handlet det også om å skape et samlingssted som sto i et bedre forhold til arbeiderbevegelsens posisjon i lokalsamfunnet. Ingenting kunne overlates til tilfeldighetene. Til det nye Folkets Hus ble det funnet en tomt som både lå sentralt i byen og ut mot hovedgata. Rett nok måtte et par hus rives, men det lot seg ordne.
Nr. 1 i Skandinavia
Det nye forsamlingshuset – med scene og kino, kontorer, redaksjonslokaler og annet – skulle bli vurdert som det flotteste kulturhuset i Skandinavia. En måtte visstnok til Helsingfors for å finne noe liknende. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Huset fikk også en påkostet fasade. Når en gikk inn i huset, ble en møtt av innredninger med et nyklassisistisk preg. Det underbygde en symbolsterk manifestasjon.
Det måtte nødvendigvis koste – ja, langt mer enn hva arbeiderbevegelsen hadde av rede midler. Kostnadene kom opp i rundt 600.000 kroner. En svært stor sum den gangen, selv om det svarer til «ikke mer enn» 23 millioner i dag. Prisen for å oppføre et slikt bygg ville utvilsomt ha blitt langt, langt høyere i vår tid.
Bygd på samhold
Ikke minst når ganske mye av finansieringen var vanskelig, så må en undres over hvordan arbeiderbevegelsen på Rjukan kunne ha pågangsmot til å ville realisere et så stort prosjekt. En bit av forklaringen finner vi i det indre samholdet som kjennetegnet Rjukan. Da snakker vi både om en harmoni mellom fagbevegelsen og den partipolitiske delen av bevegelsen, og vi snakker om en bevegelse som i all hovedsak unngikk de opprivende splittelser på 1920-tallet som man så svært mange andre steder i landet.
Et lite eksempel er illustrerende: Rjukans bibliotekar Hjartøy var omtrent alene om å stå for en kommunistisk linje i første halvdel av 1920-tallet. Det førte til at han ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1923, men bare to år seinere kunne melde seg inn igjen. Med 13 avdelinger og rundt 750 medlemmer var det stor kraft i bevegelsen.
Borgerskapets penger?
Så måtte det likevel bli en del strid rundt finansieringen av huset. Lån var ikke mulig å få hvor som helst, og det endte med å ta opp lån fra Hydro og fra Frydenlunds Bryggeri. Interessant nok var det Hydros rolle som långiver som vakte mest kritiske merknader.
Fra fest til krevende år
Den 10. oktober 1930 kunne det nye Folkets Hus innvies. Blant de mange prominente gjester var også Landsorganisasjonens leder Halvard Olsen. Festprogrammet strakte seg over tre dager. Akkurat da var det optimismen og gleden over det en hadde fått til som rådet.
Folkets Hus skulle bli det store kultursenteret for Rjukansamfunnet. Rjukan Kringkastingsstasjon, som var kommet i gang midt på 1920-tallet, ble en viktig formidler av mye av byens kulturliv. Sang og musikk fra Rjukan ble sendt på riksnettet. Likevel: Den sterke veksten og framtidstroen som hadde preget Rjukan, skulle ikke gjenta seg på 30-tallet. Til det ble omslaget i verdensøkonomien for kraftig. Det skulle slå inn med tyngde også på Rjukan. Ved Hydros fabrikker ble det reduksjon i antallet ansatte og overføring av mannskaper til Herøya.
Tilbakeslaget måtte nødvendigvis også få følger for arbeiderbevegelsens evne til å drive huset. I 1935 var økonomien så anstrengt at man så seg nødt til å oppgi eierskapet til huset. Heldigvis var det vilje hos Hydro til å overta og stå for driften. Det var da navnet ble endret fra Folkets Hus til Rjukanhuset.
Driften kunne fortsette i et godt spor og med fornyet interesse etter krigens slutt. I 1949 ble det fremforhandlet en avtale som innebar at eierskapet igjen kom på arbeiderbevegelsens hender. Slik skulle det være de neste 40 år.
Hele kommunens kulturhus
I 1989 ble Rjukanhuset solgt til Tinn kommune. Det fikk dermed status som kommunens naturlige kultursenter. En ny kinosal ble innviet i 1991. I 2012 ble bygget istandsatt og tilbakeført med vinduer og farger. Bokstavene FH som ble hogd av fasaden i Hydro-perioden, er også blitt tilbakeført. I dag framstår Rjukanhuset som et vakkert og verdig vitnesbyrd om arbeidernes innsats for bysamfunnet. Det gir rom for kino, kulturkontor, kulturskole, møte- og festlokaler, galleri og kafé.
