Sam Eyde 150 år

Tekst av Trond Aasland

Eyde = verdensarv

Rjukan-Notodden industriarv ble i 2015 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Det ville ikke vært mulig uten Sam Eydes innsats. Store vannkraft-, industri- og transportprosjekter ble gjennomført i løpet av et tiår. To nye bysamfunn ble utviklet i Øvre Telemark. Eyde satt med et overordnet ansvar for dette, og engasjerte seg direkte i mye av det som skjedde.

Eyde ble født i Arendal 29.10. 1866 og døde i Åsgårdstrand 21. 6. 1940. Han var utdannet bygningsingeniør/diplomingeniør i Charlottenburg, Tyskland hvor han også arbeidet i seks år med bl.a. jernbaner og broer. Eyde etablerte eget ingeniørkontor i Kristiania med filial i Stockholm 1898 før han også engasjerte seg i oppkjøp av fossefall og gruver. Eyde utviklet sammen med Kristian Birkeland den første industrielle fremstilling av kalksalpeter og la grunnlag for utvikling av industri og lokalsamfunn på steder som Notodden, Rjukan, Tyssedal/Odda, Kristiansand og Eydehavn.

Alt i alt var Sam Eyde med og grunnla mer enn 30 selskaper innenfor gruvevirksomhet, vannkraft og industri. Han spilte en vesentlig rolle i flere av dem. På det meste satt han i den daglige ledelse for 23 selskaper. Flere av selskapene ble store. Den dag i dag kan ti-tusener av arbeidsplasser i Norge tilskrives initiativ som Eyde var med å ta.

Norsk identitet, grenseløs gründer

Mot slutten av 1800-tallet handlet mye i Norge om å bygge en norsk identitet og bryte ut av unionen med Sverige. Da måtte en også prøve å skape tro på at vi fullt ut kunne stå på egne bein – og ta i bruk våre menneskelige og naturgitte ressurser i industrialismens tidsalder.

Erfaringene Eyde brakte med seg fra mange år i Tyskland ga en bevissthet om hva Norge manglet. Samtidig så han mulighetene som lå åpne: teknologiske nyvinninger, moderne kommunikasjoner, internasjonalisering med friere bevegelse av valuta, varer og tjenester, aksjer og børs. En ny tid med appell til den uredde gründer.

Eyde er i en egen klasse, med sine voldsomme ambisjoner og imponerende evne til å gjennomføre. Han søkte brede, overnasjonale allianser og sto for noe fornyende i en avgjørende fase. Eydes biograf, professor Ole Kr. Grimnes, skrev at «det grenseløse er hans mest karakteristiske trekk, på godt og på vondt, og det er grenseløsheten som gir nøkkelen til hans industrielle karriere, både til hans oppstigning og hans fall, for grenseløsheten ble både en positiv og negativ faktor i hans utvikling».