Rjukan – et storverk som overgikk alt
Sommeren 1906 lå planene klare – men ville det være mulig å skaffe kapital til å bygge ut Rjukanfossen og reise fabrikker og et helt bysamfunn på Rjukan?
Tekst: Trond Aasland/NIA
Planen som hadde vunnet tilslutning var utarbeidet av den unge ingeniøren Sigurd Kloumann og gikk ut på å bygge ut Rjukanfallene i to etapper – først Vemork og deretter Såheim. Da måtte også industrireisingen skje i to etapper. Det var uansett tale om dimensjoner som verden aldri tidligere hadde sett.
Forhandlinger med BASF i Tyskland ga som resultat at Badische påtok seg å gå inn med 50 prosent av finansieringen for utbygging på Rjukan. Det tyske selskapet påtok seg å bygge salpeterfabrikkene, og Hydro, som var etablert i 1905, skulle lede vannkraftprosjektene.
Kraftverk, fabrikk, by, jernbane
Beslutningen om å satse på utbygging av Rjukanfossen og bygge fabrikker nær fossen og kraftverkene var dristig – både teknisk, finansielt og ikke minst transportmessig. Et nødvendig ledd i dette var å bygge jernbane; Tinnos- og Rjukanbanen, bundet sammen med jernbaneferger på Tinnsjøen.
Årene 1907-1911 var svært arbeidsintensive og krevende. I vannkraftprosjektene var jevnt over 600 mann i sving, nærmest dag og natt – i en høyde hvor vintermånedene kunne utgjøre åtte måneder av året.
Tyskerne hadde satt sin lit til at deres Schönherr-ovn skulle gi et bedre utbytte enn Birkeland-Eyde-ovnen. I praksis viste det seg at de to ovnstypene var nokså jevngode. Derfor ble løsningen å installere både tyske og norske ovner på Rjukan. Når det gjaldt det viktige absorpsjonstrinnet i prosessen, viste det seg at Hydros teknologi med granittårn var klart best.
Ovnene tennes
I mai 1911 kunne vannet settes på i Vemork Kraftstasjon med 10 aggregater, hver på 14.500 hk. Det var verdens største kraftverk til den tid. Den 4. november samme år tentes de første ovner i fabrikkhallene på Rjukan. Det sies at mer enn ett øye var vått da røyken begynte å stige opp fra fabrikkpipene. Fire og et halvt år seinere var enda et industri- og kraft-trinn – Såheim-utbyggingen – fullført.
Samarbeidet mellom selskapene hadde vært krevende. Etter flere runder med vanskelige forhandlinger, ervervet Hydro høsten 1911 aksjemajoriteten i de såkalte Rjukan-selskapene fra den tyske gruppen. Sam Eyde ble gitt et overordnet ansvar for å fullføre prosjektene på Rjukan. Han påtok seg den oppgaven, reiste til Rjukan og var der til fabrikkene kom i gang.